Forsiden
Nyheter
Konsertomtale
Konsertguide
Plateutgivelser
Radio
Konkurranser
Festival
Bandindex
Bildeserier
Kontakt
Arkiv


















 
På toppen og på vei inn

Greenland Whalefishers har trofast og stødig levert bedre og bedre utgivelser og konserter i en årrekke. Den siste fullengder "Down & Out" befester bandets posisjon og bør gå rett hjem hos det musikkelskende, platekjøpende publikum


















Utskriftsvennlig versjon



Tips en venn




















Greenland Whalefishers - Down & Out
Patchwork Records Production


Fjerde langspiller fra Norges svar på The Pogues er en oppvisning i eminent musikkunnskap, låtskriving, produksjon og, ikke minst, varme følelser for sin profesjon. Down & Out setter definitivt 'Whalefishers på kartet i musikkbyen Bergen og det er med glede at en gammel DIY-puritanist som undertegnede konstaterer at bandet har kommet hit helt og holdent på egne premisser. Hardt, langsiktig og målrettet arbeid med masse morro på veien har bragt GWF som de gjerne kalles, langt utenfor vårt lille lands grenser. England og store deler av Europa er forlengst et tilbakelagt og overvunnet territorium. Japan likeså. Bandet gjester ”the land of the rising sun” igjen til våren og alle de planlagte konsertene er utsolgt.

Fra den umiskjennelige intro'en på førstekuttet Hit the Ground til siste tone på den punk-inspirerte Ramones fader ut levnes det ikke tvil om at GWF har fornyet seg selv en smule samtidig som de ivaretar grunnpilaren og vel så det fra suksessformelen fra de 3 foregående platene.
Debut'en Mainstreet Sword viste lovende takter. Loboville blåste hatten av de fleste. Streets of Salvation ga bl.a. bandet den, i ettertid, beryktede oppvarmingsjobben for Shane MacGowan & The Popes hvor hovedpersonen dret seg ut på scenen, supportbandet stjal showet og bergenspressen mer eller mindre fornektet det innlysende; at Greenland Whalefishers hadde vunnet bergensernes hjerter og var kommet for å bli. Jeg vil helst ikke prøve å forklare hvorfor en journalist i byens største avis avspiser Down & Out med en 3'er men en liten ørerens hadde kanskje vært på sin plass?

At fans av nevnte Pogues vil like dette er underforstått. Men at ikke kvinnen/mannen i gaten skal falle pladask for denne disk'en er for meg nærmest uforståelig. Det er skjeldent jeg får plater til anmeldelse og radiospilling som går så inn på meg som denne. Down & Out burde kanskje, i enkelte musikk-forståsegpåeres ører, finpusses litt her og der men til hvilken pris? Og nei, egentlig trengs det ikke. Men la gå, enkelte overganger er en smule bråe, enkelte av låtene er like gjennomsiktige som Magazinets intensjoner forut for trykkingen av you-know-what og så har jeg en mistanke om at bandets til tider skrale budsjett la en begrensing for hvor mye Pytten kunne trylle frem i heksehuset sitt i Grieghallen.

Men all flisespikkeri til side; bandet viser så absolutt nye takter. El-gitar er med på plate for første gang på mer enn en låt (spessielt fremtredende på Punk Shanty, en låt bandet tok med på spøk og som selvfølgelig ble valgt ut av det japanske plateseselskapet som førsetsingel), Katy fra Jef og hovedvokalist Arvid Grov gir Brun og Høyem "a run for their money" på Mollys Lullaby, Johnny Lee Roths spøkelse fra Loboville dukker opp i The Rocky Road to London sammen med Bergen Punk Choir som også bidrar på flere låter, bl.a på den ultrafengende Ramones - en hymne tilegnet det legendariske og snart utryddede punkbandet og så får vi selvfølgelig den oppskriftsmessige instrumental-låten, denne gangen i form av City of Angels, som ikke bryter opp ny grunn men krydrer platen akkurat slik vi kjenner til og liker det. Kombinert med bandets signaturlyd, Grov’s vokal, blandingen av de velkjente irsk-trad.-instrumentene, de sjarmerende og passe personlige tekstene og ikke minst de gode låtene gjør Down & Out til ikke bare et bombesikkert platekjøp men forhåpentligvis til en markør i bandets historie der de tar steget videre ut i den store verden og kan si opp jobbene sine for å satse på musikken. Med en slik bakgrunn kan jeg ikke tenke meg noen som fortjener det mer.

For å sitere bandet selv; "And that's how I feel, there is no more to add"

Releaseparty for Down & Out på Kvarteret fredag 17.mars. Se egen artikkel.


[Av: - 15.03.2006]














På forsiden nå:

www.hitfactory.no tar en pause

Hove kan få knutepunktstatus

Quart i hardt vær - ser lyst på situasjonen

Konserttilbud kan bli halvvert

The Apples In Stereo er avlyst

















 

Hitfactory:
Webredaktør: Anders Nordanger
Redaksjonen: Tomas Fordelsen og Bjarte Malum.
Webansvarlig: Einar Irjan Ananiassen
Grafikk: Ole Storesund
Opphavsrett © 2003-2017 Hitfactory


0